Turen ble gjennomført 22.mars (lørdag før påske) i 1975.  Brukte 16 timer på turen. 3 dager senere gikk jeg nesten samme tracé den andre vegen for å hente bilen. Starta da fra Reitan og hadde en overnatting på Nedalshytta.

I grålysningen en lørdag i mars parkerte jeg bilen ved Storlien, klar til å begi meg ut i tusmørket. Målet var Røros - 12 mil unna. Det ville bli en skitur å minnes.

Det så ut til å bli en solrik dag. Men til tross for for halvfull måne og stjerneklar himmel var det ganske mørkt enda. Blåste gjorde det også. Men heldigvis: Føret var lett og fint med litt løs snø oppå den faste skaren, så de første kilimetrene la jeg raskt bak meg.

Det var deilig å kjenne at en var i form, at kroppen lystret. Fikk nesten lyst til å ta en liten snartur oppom toppen av Storekluken. Men nei, jeg fikk holde meg i skinnet. Kreftene fikk jeg sikkert mer enn nok bruk for når jeg nærmet meg Røros. Både Nedalshytta (med badstue) og flere nyinnvaderte påskehytter var steder som lett kunne kullkaste mine planer. For å holde slike tanker på avstand, hadde jeg dagen i forveien bestilt rom på Bergstaden turisthotell.

Men tilbake til skituren. Jeg nådde Essandsjøen i åttetiden. Da hadde jeg brukt 3.5 timer på de 3 milene fra Storlien. Jeg hadde ikke lagt noe fremdriftsplan for turen, men jeg synes selv at jeg tilfredsstillende fart. Jeg stoppet og tok en slurk sukkervann ganske ofte, hver halv time til å begynne med. Husker godt at jeg fikk kullhydratmangel under Hu&Hei (30km o-løp i  Bymarka) en gang. Da ble beina tunge som bly, og hodet likeså.Måtte rett og slett legge meg ned. Og det hele skjedde temmelig raskt uten noe forvarsel.

Tilbake til Sylene: Jeg hadde med rikelig drikke. Foruten 1 liter sukkervann hadde jeg med 1/2 liter sukkervann med salt og en 1-liters termos med nypete. Den faste føden bestod hovedsakelig av sjokolade, rosiner og nøtter.

Ute på Essandsjøen fikk jeg litt motvind. Men det var heldigvis bare ei lita æling og etter noen minutter var alt like stille igjen. Sola begynte å varme i ansiktet og jeg nøt hvert sekund. Føret var bra også.
Det var lite folk å se så tidlig på dagen, bare en og annen isfisker. De fleste påskehyttefolkene satt vel ved frokostbordene og diskuterte dagens turopplegg. En og annen ilter snøscooter kunne jeg høre av og til, men ellers var det helt stille.

Ved tolv-tiden kom jeg ned til Væktarstua i fint driv. Endelig skulle jeg unne meg en skikkelig hvil på en stol. Det tynne metallrøret på pakkrammesekken fikk man jo merker i baken av å sitte på.
Jeg hadde med mat nok selv, men jeg kunne da godt spandere på meg litt "kjøpamat" til en forandring.
Tre kvarters pause var mye, men jeg tror det bare var lurt å få hvilt seg så lenge. Jeg begynte iallefall å svette kraftig da jeg la ut igjen, og stigningene oppover mot Riasten tok på kreftene. Føret var heldigvis like lett og fint og for det meste kunne jeg følge oppkjørte snøscooterspor. Tidligere hadde jeg gått på "blått", men samme hvor mye jeg gnikka og pussa, så hadde jeg følelsen av at glien kunne vært bedre. Det stemte også, og etter å ha smurt med grønt som jeg kjøpte på Væktarstua, mente jeg jeg hadde den perfekte glien inne.
I de bratte stigningene fra Grønlivollen oppover mot Storskarven tok det virkelig til å røyne på kreftene. Og som sluppet ut av en sekk kom motvinden mot meg og gjorde oppstigningen til litt av en styrkeprøve. Jeg trøstet meg med at når jeg var kommet til topps så ventet en lang, fin utforkjøring til Aursunden. Var helt skjelven i knærne da en stod i det øverste skaret. Men nå var det verste unnagjort. Utforkjøringene ned til Aursunden var den rene fornøyelsen, selv om jeg ikke var så fryktelig sterk i beina lenger.

De siste 2 milene inn til Røros gikk for det meste etter mer eller mindre snødekte veier og var nokså kjedelige. Jeg kunne saktens fått mer variasjon om jeg hadde vasset ut i løssnøen, men hvem velger ikke minste motstands vei i en slik situasjon, og omsider kunne jeg vandre inn i Bergsteden og ned Kjerkgata.
Hvilke refleksjoner gjør man seg så etter en slik tur? Akkurat da tenkte jeg bare på å få meg en god, varm dusj, deretter mat og så rett til sengs, - begynte så smått å merke at jeg bare hadde sovet 1 time siste natt.
Helge